Vind og vindhastigheter
LITT OM VIND OG VINDMÅLING
Luftens bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten ( f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen luftmassen kommer fra.
Kartlegging utført av vinden viser at retning og styrke kan variere mye i løpet av kort tid. Skal det sies noe meningsfullt om vindforholdene, må gjennomsnittsverdier benyttes. Gjennomsnittlig vindstyrke og -retning i løpet av 10 minutter benyttes når vind skal observeres. Det samme gjelder når vindforholdene beskrives i et værvarsel. Når det i en værmelding varsles om liten kuling, betyr det at vinden vil variere omkring en gjennomsnittsverdi. Det vil forekomme vindkast betydelig sterkere enn denne verdien og perioder med roligere vindforhold.
Vinden kan måles med forskjellige instrumenter og oppgis i forskjellige enheter. I seilskutetida utviklet den britiske admiralen Beaufort en skala for hvordan forskjellige vindhastigheter virket på havoverflaten og seilføringen på seilskutene. Seinere er denne skalaen overført til forhold på landjorda. Denne skalaen er gjengitt nedenfor.
Nedenfor vises to versjoner av Beauforts vindskala. Den ene inneholder en beskrivelse av vindens virkninger hvis du befinner deg på fjellet. Lytter du på værmeldingene for fjellet i påsken, kan du sjekke hvilke virkninger varslet vindstyrke har i fjellet. Den siste gir en beskrivelse av vindens virkninger på sjøen.
| 0-1 | 0 | Stille | Røyken stiger rett opp | |
| 1-3 | 1 | Flau vind | En kan se vindretningen av røykens drift | |
| 4-6 | 2 | Svak vind | 2 | En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler. |
| 7-10 | 3 | Lett bris | 5 | Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler |
| 11-16 | 4 | Laber bris | 7 | Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreine, strekker større flagg og vimpler |
| 17-21 | 5 | Frisk bris | 10 | Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg |
| 22-27 | 6 | Liten Kuling | 12 | Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går. |
| 28-33 | 7 | Stiv kuling | 15 | Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden. |
| 34-40 | 8 | Sterk kuling | 20 | Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden. |
| 41-47 | 9 | Liten storm | 22 | Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned. |
| 48-55 | 10 | Full storm | 25 | Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus. |
| 56-62 | 11 | Sterk storm | 30 | Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser. |
| 63- | 12 | Orkan | 33- |
Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser |
|
Knop |
Beaufort |
m/s |
På fjellet |
|
|---|---|---|---|---|
| 0-1 | 0 | Stille | Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse. | |
| 1-3 | 1 | Flau vind | Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden. | |
| 4-6 | 2 | Svak vind | 2 | Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt. |
| 7-10 | 3 | Lett bris | 5 | Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt. |
| 11-16 | 4 | Laber bris | 7 | Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø hvirvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende. |
| 17-21 | 5 | Frisk bris | 10 | Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, hvirvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet. |
| 22-27 | 6 | Liten Kuling | 12 | Det er meget slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker. |
| 28-33 | 7 | Stiv kuling | 15 | I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde bena i vindrossene. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste. |
| 34-40 | 8 | Sterk kuling | 20 | Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur! |
| 41-47 | 9 | Liten storm | 22 | Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning. |
| 48-55 | 10 | Full storm | 25 | Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren. |
| 56-62 | 11 | Sterk storm | 30 | Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert. |
| 63- | 12 | Orkan | 33- | Hvis bebyggelse rammes blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv. |